kunnskapsspredning

Kunnskapsspredning er prosessen med å gjøre vitenskapelig og faglig kunnskap tilgjengelig og forståelig for ulike målgrupper, slik at kunnskapen kan benyttes i beslutninger, praksis eller videre læring. Begrepet dekker formidling til både allmennheten og profesjonelle aktører, og skiller seg fra kunnskapsproduksjon ved at fokuset ligger på bruk og rekkevidde.

Målgruppene kan være beslutningstakere, fagpersoner, næringsliv, utdanningsinstitusjoner og allmennheten. Kunnskapsspredning bruker ulike kanaler og metoder, som sammendrag av forskning og policy briefs, nyhetsmedier, sosiale medier, åpne data og publikumsrettede arrangementer, kurs og e-læringsressurser. Viktige prinsipper inkluderer klarhet, tilpasset språk, kontekstualisering og åpenhet gjennom Open Access og åpne data.

Prosessen innebærer ofte kunnskapsformidling, kunnskapsoversettelse eller kunnskapsoverføring, der forskere samarbeider med brukere og formidlere for å designe materiell og tjenester som er relevante og brukbare. Utfordringer inkluderer fagterminologi, feilinformasjon, konkurrerende medier, begrensede ressurser og manglende insentiver i forskningssystemet for formidling.

Effekt måles ofte gjennom rekkevidde og engasjement, men viktigere er endringer i praksis, beslutninger eller politikk. Verktøy som åpne publikasjoner, lettleste sammendrag, policy briefs og beslutningsstøttemateriell kan bidra til økt anvendelse av kunnskap. Utvikling av ansvarlig og kvalitetssikret formidling er også sentral.

Kunnskapsspredning er sentral i forskning, offentlig forvaltning og utdanning, spesielt der kunnskap må gjøre nytte i samfunnet. Åpenhet, kvalitetssikring og etikk er viktig for å opprettholde tillit og forhindre spredning av feilinformasjon. Dette henger tett sammen med begreper som kunnskapsoverføring, kunnskapsmobilisering og vitenskapskommunikasjon.