krystallgitterets

Krystallgitteret er den periodiske ordningen av atomer, ioner eller molekyler i et krystalisk stoff. Det beskrives av et Bravais-lattice som gir den translatoriske symmetrien, og en basis—et sett av atomer eller grupper som plasseres ved hver gittervektor. Sammen danner de enhetscellen, definert av tre gittervektorer a1, a2 og a3. Det finnes 14 Bravais-latticetyper, fordelt på sju crystal systems, og de beskriver den grunnleggende romlige symmetrien til krystaller.

Gitteret med basis bestemmer materialenes egenskaper; tetthet, termiske og elektriske egenskaper, og hvordan stoffet vokser, deformeres og transporterer energi. Krystallgitteret gir translational symmetri slik at strukturen kan beskrives med gjentatte enheter. For å studere gitteret brukes begrepet omvendt rom (reciprocal lattice), som er sentralt i røntgenkrystallografi og elektronkrystallografi. Braggs lov kobler diffraksjonen til avstandene mellom gitterplanene og gjør det mulig å bestemme gitterparametrene og basen.

I praksis kalles området som repeterer i rommet en enhetscelle, og romgruppen som beskriver symmetrien i gitteret. Nye materialer utvikles ved å kontrollere krystallgitterets arrangement; små variasjoner i basis eller gitterparametere kan gi betydelige endringer i ledningsevne, magnetisme eller styrke.

Genitivformen krystallgitterets brukes i norsk vitenskapelig skriving for å uttrykke eierskap eller tilhørighet, som i krystallgitterets symmetri eller krystallgitterets enhetscelle.