korrosjonsskyttelse

Korrosjonsskyttelse refererer til tiltak som iverksettes for å hindre eller redusere nedbrytning av materialer, vanligvis metaller, forårsaket av kjemiske eller elektrokjemiske reaksjoner med omgivelsene. Denne prosessen, kjent som korrosjon, kan føre til svekket strukturell integritet, estetiske skader og tap av funksjonalitet.

Det finnes flere metoder for korrosjonsskyttelse. Overflatebehandling er en vanlig tilnærming, som inkluderer påføring av maling, lakk, plastbelegg eller metalliske belegg som galvanisering. Disse barrierene hindrer korrosive stoffer fra å nå materialets overflate. I tillegg kan kjemiske tilsetningsstoffer, kalt inhibitorer, tilsettes i væsker eller miljøet for å redusere korrosjonshastigheten.

En annen viktig metode er katodisk beskyttelse, som brukes for å beskytte metallstrukturer som skipsskrog, rørledninger og broer. Dette innebærer å gjøre strukturen til den katodiske delen av en elektrokjemisk celle, enten ved å bruke en ofrings anode (et mer reaktivt metall som korroderer i stedet for strukturen) eller en påført strøm fra en ekstern strømkilde. Materialvalg spiller også en rolle; bruk av korrosjonsbestandige legeringer som rustfritt stål eller titan kan i mange tilfeller eliminere behovet for ytterligere beskyttelsestiltak. Valget av beskyttelsesmetode avhenger av materialet, miljøforholdene, forventet levetid og kostnader.