koronærvenene

Koronærvenene er et nettverk av venøse kar som drenerer blod fra hjertemuskelen (myokardet) tilbake til hjertet. De samler opp oksygenfattig blod fra hjertets vev og tømmer det primært i koronarsinus, en stor venøs kanal som ligger i bakre atrioventrikulær sulcus og som deretter åpner seg i høyre atrium via koronarsinus-osten. Dette venøse systemet fungerer som hjertets venøse avløp og står i kontrast til koronarteriene som forsyner hjertet med arterialt blod.

De viktigste koronærvenene er vena cordis magna (great cardiac vein), som følger venstre interventrikulær sulcus sammen med venstre forløperarterie og munner i koronarsinus; vena cordis media (middle cardiac vein), som ligger i posterior interventrikulær sulcus og ofte munner i koronarsinus nær slutten; og vena cordis parva (small cardiac vein), som går i høyre sulkus og ofte tømmes i koronarsinus eller direkte i høyre atrium. Anterior cardiac veins fører blod direkte til høyre atrium og ikke via koronarsinus. I tillegg finner man thebesianske vener (venae Thebesii), som i små mengder tømmer seg direkte i hjertekamrene, særlig i høyre atrium og ventrikkel.

Variasjon i antall og størrelse er vanlig blant individer. Kunnskap om koronærvenenes anatomi er viktig ved kardiologiske prosedyrer som retrograd cardioplegi og ved venekateterisering i koronarsinus, samt ved vurdering av koronær sykdom og venøse misdannelser. Ved visse medfødte forhold kan koronarsinus være dilatert eller abnormt plassert, og i enkelte tilfeller persisterende venøse strukturer kan påvirke avløpet.