konvensjonslitteratur

Konvensjonslitteratur er litteratur som publiseres gjennom tradisjonelle, formelle kanaler og registreres i bibliografiske systemer. Den omfatter vitenskapelige tidsskriftartikler, monografier, lærebøker, redigerte samlinger og konferansepublikasjoner utgitt av fagfellevurderte forlag eller anerkjente institusjoner. Dette materialet utgjør kjernen i mye akademisk kunnskap og fungerer som standard referansegrunnlag i forskning og undervisning.

Konvensjonslitteratur står i kontrast til grå litteratur, som består av publikasjoner som ikke er formelt publisert eller indeksert, slik som rapporter, avhandlinger, hvite bøker og arbeidsnotater. Grå litteratur kan være viktig for å få tilgang til ny eller spesialisert informasjon, men den har ofte varierende kvalitet og mindre konsistent indeksering.

Kjennetegn inkluderer formell publikasjonskanal, ofte fagfellevurdering og standardisert sitering. Den dekker et bredt tidsrom og gir etablert begrepsgrunnlag, metoder og evidens som støtter reproduserbar forskning. Tilgjengelighet varierer, med abonnerte eller betalingsbaserte kanaler, samtidig som stadig flere verk gjøres tilgjengelige via åpen tilgang.

I bibliotek- og forskningspraksis er konvensjonslitteratur sentral i søkestrategier og systematiske oversikter. Forskere bruker indeks- og katalogtjenester for å finne, vurdere og sitere slike kilder. Begrepet og dekningen kan variere mellom fagfelt og land, men refererer generelt til publisert, tradisjonell litteratur som danner grunnlaget for etablert kunnskap.