kontantøkonomi

Kontantøkonomi er en del av en økonomi der betalinger i stor grad skjer med kontanter, og hvor mange transaksjoner mangler elektronisk registrering. Den omfatter formelle kjøp og en betydelig del av den uformelle økonomien der inntekter og transaksjoner ikke registreres fullt ut. Kontanter har tradisjonelt fungert som byttemiddel, verdilagring og betaling i situasjoner uten tilgang til elektroniske betalingsmidler.

Typiske kjennetegn er høy andel kontantbetalinger i daglige kjøp, varierende bruk av elektroniske betalingsmidler, og transaksjoner som registreres lite eller ikke i skatte- eller handelsregistre. Husholdninger og små bedrifter kan i større grad være avhengige av kontanter for å få tilgang til varer og tjenester.

Store kontantandeler kan redusere synlighet og skatteinnkreving, komplisere regulering av markeder og tilrettelegge for uformell virksomhet. Samtidig gir kontanter et tilgjengelig betalingsmiddel for dem uten bankkonto eller infrastruktur for elektroniske betalinger. Pengepolitikk påvirkes av mengden kontanter i omløp.

Fordeler inkluderer personvern ved betalinger, enkel tilgang for de uten bankkonto og lave transaksjonskostnader for små kjøp. Ulemper er økt risiko for kriminalitet og skatteunndragelse, kostnader ved kontanthåndtering, og redusert sporbarhet og effektivitet i økonomien.

Policyverktøy består av å fremme digital betaling og finansielt inkludering, samtidig som man bekjemper hvitvasking og skatteunndragelse. Noen land innfører grenser for kontanttransaksjoner eller insentiver for elektroniske betalinger for å redusere kontantandelen.

Globalt har kontantandelen i mange utviklede land falt de siste årene, mens den fortsatt er dominerende i mange lavinntekts- og avsidesliggende områder.