konkurranseutsettelser

Konkurranseutsettelser, ofte omtalt som forlik i konkurransesaker, er en prosess der en konkurransemyndighet inngår en avtale med en virksomhet som er mistenkt for eller ansvarlig for (mistenkt) ulovlig konkurranseatferd. Hovedideen er å avslutte undersøkelsen og gjenopprette konkurransen ved at virksomheten aksepterer visse forpliktelser eller tiltak. Begrepet brukes i flere jurisdiksjoner og kan kalles settlement eller commitments i ulike rettssystemer.

Kjerneinnholdet i konkurranseutsettelser er at foretaket vedtar konkrete tiltak som skal gjennomføres for å avbryte den ulovlige adferden og hindre gjentakelse. Dette kan inkludere å stoppe samarbeid eller prisfastsettelse, endre vilkår for levering, offentliggjøre informasjon om overtrødelser, eller etablere interne samsvarsprogrammer. Når myndighetene aksepterer forpliktelsene, fattes et beslutningsdokument som avslutter saken mot at de visse forpliktelsene blir overvåket og gjennomført.

Prosessen forutsetter ofte tidlig samarbeid og innlevering av konkrete forpliktelser fra foretaket. Myndighetene vurderer om tiltakene effektivt adresserer konkurransebegrensningen og om prosessen gir tilstrekkelig insentiv til etterlevelse. Når en avtale er akseptert, kan saken avsluttes uten en full gjennomgang av straffefrihet, og i noen tilfeller kan sanksjoner som ellers ville blitt ilagt, reduseres som en del av forliket.

Konkurranseutsettelser gir en raskere og mer forutsigbar løsning enn full rettsprosess, men de kan også møte kritikk for mindre åpenhet eller for at de favoriserer samarbeidende foretak.

Se også: konkurranselovgivning, kartell, forpliktelser, konkurransemyndighet.