konjunktursvingning

Konjunktursvingning, eller konjunktursyklisk svingning, er kort- til mellomlang svingning i den faktiske økonomiske aktiviteten rundt en langsiktig veksttrend. Den vanligste målestokken er real BNP, men også sysselsetting, inflasjon og industriproduksjon brukes for å beskrive og analysere svingningene. Svingningene oppstår når etterspørsel og tilbud i økonomien strever med å tilpasse seg endringer i forhold til trendveksten.

Et konjunkturskjema inkluderer ofte fire faser: oppgang, høykonjunktur, nedgang og lavkonjunktur. Under oppgangen øker produksjonen og sysselsettingen, investeringene stiger og forbruket vokser. Høykonjunktur kjennetegnes av høy produksjonstakt, lav arbeidsledighet og ofte pris- og lønnsvekst. Nedgangen innebærer fall i produksjon og sysselsetting, mens lavkonjunktur er en periode med lav aktivitet og av og til stagnasjon i prisnivået. Varighet og intensitet av svingningene varierer mellom land og tidsperioder.

Årsaker til konjunktursvingninger kan være etterspørselssjokk, finans- og pengepolitiske endringer, utenlandske etterspørselssvingninger og tilbudssjokk som endrer produksjonskapasiteten. Politikkområder som budsjettpolitikk og pengepolitikk kan dempe svingningene gjennom automatiske stabilisatorer og diskresjonær tiltak.

Kjennetegn ved konjunktursvingninger er variasjoner i veksten, arbeidsledighet og inflasjon. Teorier varierer i hvor mye vekt som legges på etterspørsels- versus tilbudssjokk, og hva som driver langsiktig trendvekst.