kondensationskraftverk

Kondensasjonskraftverk er en type termisk kraftverk der damp som forlater turbinen kondenses i en kondensator og omdannes tilbake til vann som pumpes tilbake til kjelen. Kondensatoren skaper et lavt utgangstrykk i turbinen, nær vakuum, noe som gjør at turbinens arbeid blir utnyttet bedre og den totale virkningsgraden forbedres.

Driftsprinsipp og hovedkomponenter består av en varme/kjel som omdanner vann til damp, turbiner som driver en generator, og en kondensator hvor dampen avkjøles av kjølevann og kondenseres tilbake til væske. Det kondenserte vannet går tilbake til kjelen gjennom et kondensat- og feedwater-system. Avanserte anlegg kan også inkludere forhåndsvarming og ulike varmegjenvinningsløsninger for å øke effektiviteten.

Kjøle- og miljøaspekter er sentrale for driften. Kondensatoren trenger kjølevann fra sjø, elv eller et lukket kjølesystem. Åpne kjølevannssystemer bruker store vannmengder og skaper termisk påvirkning i utslippsområder, mens lukkede systemer med kjøletårn reduserer vannforbruket. Kraftverk må også håndtere miljøhensyn som fiskepassering og vannkvalitet i kjølekretsen.

Effektivitet og anvendelse varierer med design og kjølemetode. Generelt gir kondensasjonskraftverk høyere turbin-effektivitet ved lavere kondensattrykk, og total virkningsgrad for moderne anlegg ligger ofte i området 35–45 prosent, avhengig av brensel og kjølesystem. De brukes hovedsakelig til basekraftproduksjon, men kan også inngå i kogenerasjonsløsninger i enkelte tilfeller.

Historisk har kondensasjonsprinsippet spilt en sentral rolle i dampturbin-teknologi siden slutten av 1800-tallet. I dag står kondensasjonskraftverk fortsatt som en viktig del av kapasiteten i mange land, spesielt for eksisterende kull- og gassanlegg, selv om noen anlegg er supplert eller erstattet av kombinert-syklusløsninger.