kompositresiner

Kompositresiner er tannrestaurativer som brukes til å gjenoppbygge og forsegle tannflater med en fargematchende estetikk. De består av en resin-matrix og uorganiske fyllstoffer som gir styrke og slitestyrke, og de festes til emalje og dentin med et adhesivt system. De fleste moderne kompositter er lysskurede, ved hjelp av blått lys.

Sammensetning og egenskaper innebærer en resin-matrix, ofte basert på bis-GMA, UDMA eller Bis-EMA, og små monomerer som TEGDMA. Fyllstoffene varierer i størrelse og type, som mikrofill, mikrohybrid, nanohybrid eller packable varianter. Fyllinnholdet påvirker slipemotstand, styrke og polerbarhet. En silan-coupling-agent binder fyllstoffene til matrisen, og fotoinitiatorer som camphorquinone gjør at materialet herder ved lys.

Typer og bruksområder inkluderer mikrofylte som gir ypperlig polering og estetikk, mikrohybrider og nanohybrider som gir bedre styrke og holdbarhet, samt bulk-fill og packable varianter for større bakre restaureringer. Kompositter brukes direkte i tannen (klass I–V restaureringer, cosmesiske reparasjoner) og kan også benyttes som deler av mer komplekse restaureringer som inlays eller onlays.

Bruk og teknikk innebærer isolasjon med gummidam, emalje og dentin ets, påføring av bonding-agent, og lagvis plassering for å kontrollere polymerisasjons-sammentrykk. Hver lag herdes med lys før neste påfylles, og sluttbehandling omfatter finishing og polering for å oppnå god kantfuge og estetikk.

Fordeler inkluderer estetikk, konservasjon av tannstruktur og reparerbarhet. Begrensninger er polymerisations-sammentrykk som kan gi marginal lekkasje, teknikkfølsomhet og varierende slitestyrke i store bakrestaureringer. Totalt sett gir kompositresiner fleksible, estetiske løsninger til moderne klinisk praksis.