komplexitet

Komplexitet er et begrep som brukes i flere fagfelt for å beskrive egenskaper ved systemer der mange komponenter interagerer på måter som gjør helheten vanskelig å forutsi eller forstå ut fra delene alene. Det kjennetegnes ofte av uforutsigbar atferd, heterogene deler og mønstre som ikke lar seg forklare ved studier av enkeltkomponenter.

Innen informatikk og matematikk skiller man mellom beregningskompleksitet og generell systemkompleksitet. Beregningskompleksitet måler hvor ressurser som tid og minne som kreves for å løse et problem, ofte uttrykt med asymptotiske størrelser og Big-O-notasjon. Viktige konsepter inkluderer tidskompleksitet, romkompleksitet og klassene P, NP og NP-fullstendig. Eksempler viser at enkle operasjoner kan ha lav kompleksitet, mens visse problemer krever betydelige ressurser i verste fall.

Innen kompleksitetsvitenskap undersøkes komplekse systemer der emergent atferd, nonlinearitet og tilpasning er sentralt. Slike systemer finnes i naturen, teknologiske nettverk og samfunnsorganisasjoner, og de viser ofte selvorganisering og ikke-linær påvirkning mellom komponenter.

Tilnærminger inkluderer modellering med agentbaserte simuleringer, nettverksteori, dynamiske systemer og dataanalyse. Begrepet kompleksitet oppfordrer til en balanse mellom reduksjonistisk forklaring og helhetlig forståelse, og til utvikling av metoder for å beskrive, måle og forutsi atferd i store, samverkende systemer.

Ordet kommer fra latin complexus, "sammenvevd", og begrepet har utviklet seg i en tverrfaglig tradisjon siden midten av 1900-tallet.