kompleksitetstilpasning

Kompleksitetstilpasning er et tverrfaglig begrep som beskriver hvordan organisasjoner, tekniske systemer og prosesser tilpasser seg kompleksiteten i omgivelsene. Målet er å fremme fleksibilitet og evne til læring framfor statisk optimalisering.

I organisasjons- og ledelsesteori bygger tilnærmingen på komplekse adaptive systemer (CAS). Det innebærer desentralisering, modularitet, standardiserte grensesnitt og informasjonsflyt som kan justeres lokalt.

Innen programvareutvikling dyrkes arkitekturer som mikrotjenester og hendelsesdrevne modeller for å håndtere vekslende krav og uforutsatte belastninger; også praksiser som DevOps og kontinuerlig læring.

Viktige prinsipper inkluderer kontinuerlig sensing og sensemaking av informasjon, tilbakemeldingssløyfer, eksperimentering, redundans og modularitet.

Resultatet er ofte økt motstandsdyktighet, evne til å tilpasse seg uforutsatte hendelser og bedre langsiktig ytelse under varierende forhold. Samtidig innebærer kompleksitetstilpasning kostnader knyttet til koordinering, overhead og potensielle tap av effektivitet ved statiske løsninger.

Relaterte områder inkluderer kompleksitetsteori, resilience og dynamiske kapabiliteter.