kompasretninger

Kompasretninger er de retningene som et kompass brukes for å angi retning i forhold til jordens magnetiske nordpol. De mest grunnleggende retningene er kardinalretningene nord, sør, øst og vest, ofte supplert av mellompunktene nordøst, sørøst, sørvest og nordvest. I praksis finnes det også mer detaljerte skalaer, som 16-punkts eller enda finere inndelinger, der hver retning beskrives for å oppnå større presisjon i navigasjon og kartlesing.

Et kompass peker mot magnetisk nord, som ikke nødvendigvis ligger nøyaktig der geografisk nord er. Denne forskjellen kalles magnetisk avvik eller deklinasjon og varierer etter sted og tid. For å få riktig kurs i forhold til kart bruker man ofte en korrigering som tar høyde for lokal avvik mellom magnetisk og geografisk nord.

Historisk ble kompasset utviklet i Kina og spredte seg senere til Europa og andre deler av verden, der det ble et viktig verktøy for sjøfart og utforskning. I moderne tid brukes kompasretninger fortsatt i navigasjon, friluftsliv, geografi, landmåling og orienteering, ofte i kombinasjon med andre tekniske måleenheter som GPS og kart.

Relaterte begreper inkluderer azimut, som måles i grader fra nord, og kurs, som er den retningen et fartøy eller en person beveger seg i. Kompasretninger utgjør dermed grunnleggende referanser for å beskrive retning i rom og tid.