kolloidpartikler

Kolloidpartikler er små partikler som ikke løses opp i en løsning, men danner en dispergerbar fase i en annen, kontinuerlig fase. Størrelsen ligger vanligvis mellom 1 og 1000 nanometer. Kolloider kan derfor være faste partikler i væske (soler), væske i væske (emulsjoner) eller gass i væske (aerosoler). De suspenderte partiklene holdes ofte oppe av Brownsk bevegelse, og kolloider kan vise optiske egenskaper som Tyndall-effekten i riktig vilkår.

Stabiliteten til kolloidpartikler avhenger av krefter mellom partiklene. Elektrostatisk stabilisering oppnås når partiklene har like ladninger og frastøter hverandre, mens sterisk stabilisering innebærer overflatebårne polymerer som hindrer at partiklene kommer i kontakt. En sentral teoretisk ramme er DLVO-teorien, som beskriver balansen mellom van der Waals-krefter og elektrostatiske/krefter som hindrer sammenkobling. Partikulær størrelse, overflateegenskaper og omgivelsene påvirker stabiliteten og tendensen til aggregering eller koagulering.

Produksjon og forekomst skjer vanligvis på to måter: dispersjon, der fast materiale brytes ned til mindre partikler, og kondensasjon, der molekyler eller atomer samles til små dråper eller partikler. Eksempler på kolloider er fast i væske (soler), væske i væske (emulsjoner), og gass i væske eller luft (aerosoler).

Anvendelser omfatter mat- og næringsmidler, medisin og legemiddellevering, kosmetikk, maling og papirproduksjon, samt vannbehandling der koagulering og flokkulering bruker kolloide prinsipper. Kolloidpartikler spiller også en betydelig rolle i miljøet og helse, særlig når de er luftbårne eller støvpartikler.