kogenerasjon

Kogenerasjon, også kjent som kombinasjon av kraft og varme, er produksjon av elektrisitet og nyttbart varme fra en felles energikilde i et integrert system.

Et kogeneratoranlegg bruker en motor eller turbin som driver en elektrisk generator, med et varmegjenvinningssystem som fanger opp overskuddsvarmen og distribuerer den som fjernvarme eller prosessvarme.

Effektiviteten er generelt høyere enn ved separat produksjon av elektrisitet og varme. Elektrisk virkningsgrad ligger ofte mellom 25 og 50 prosent, mens den totale virkningsgraden inklusiv varme ofte overstiger 70 prosent og kan nærme seg 85–90 prosent når varmeutnyttelsen er god.

Fordelene inkluderer lavere drivstofforbruk og CO2-utslipp per energienhet, bedre utnyttelse av behov for varme og kraft, og økt energisikkerhet og fleksibilitet i nettet. Ulempene omfatter høyere kapitalkostnader og behov for tilstrekkelig varme- og kraftetterspørsel samt kompleks drift og vedlikehold.

Teknologier varierer fra store CHP-anlegg basert på gasturbiner eller motorer til mikro-CHP for bygg. Drivstoffene som brukes, inkluderer naturgass, biomasse og biogass, samt avfall som kan utnyttes i visse anlegg.

Miljømessig kan kogenerasjon redusere utslipp per produsert energi hvis varme nyttes godt, og den blir ofte støttet av nasjonale eller regionale insentiver som fremmer effektiv energibruk og fjernvarme.

Fremtiden kan innebære større integrering med fornybar varme, bruk av hydrogen eller biogass og bedre kapasitet til å koble kogenerasjon til elektrisitetsmarkedets fleksibilitetsbehov.