koblingsvalgene

Koblingsvalgene er et begrep som brukes i diskusjoner om valgsystemer for å beskrive en metode der utfall på et valg-nivå kobles til utfallet på et annet nivå. Begrepet er mest brukt i norsk politisk forskning og offentlig debatt, og refererer vanligvis ikke til en formelt kodifisert prosedyre i de fleste land. I praksis varierer koblingen mellom to eller flere nivåer, og kan inkludere felles partilister, overføringsregler mellom distrikter og nasjonale resultatbaserte justeringer.

En typisk måte å operere koblingsvalgene på er å bruke felles partilister over distrikter der antall tildelte seter i et regionalt nivå avhenger av nasjonale stemmer. En annen tilnærming er å koble regiontildelte seter til nasjonalt stemmeuttelling ved hjelp av en overføringsformel, slik at fordelingen mellom partier reflekterer den totale nasjonale oppslutningen. I tillegg kan simulerte eller samtidige valg være en ramme der resultatene på ett nivå justerer resultatene på et annet.

Forkjempere mener at koblingsvalgene kan øke representasjon og proporsjonalitet, redusere avfallsvotering og bidra til mer samordnet nasjonalt samarbeid mellom partier. Motstandere peker på økt kompleksitet og mindre gjennomsiktighet, risiko for manipulasjon gjennom strategiske avtaler, og mulighet for at større partier får større kontroll over andre nivåer.

Begrepet har sin opprinnelse i senere halvdel av 1900-tallets norske debatter om valgsystemer; det finnes ingen landsomfattende konstitusjonell ordning som kaller noe for koblingsvalgene, men elementer av ideen forekommer i to- eller flernivåvalg og i reformtiltak for miksede valgordninger.