klyngeprøvetaking

Klyngeprøvetaking, eller cluster sampling, er en probabilistisk prøvetakingsmetode der populasjonen deles inn i klynger, ofte basert på geografiske eller organisatoriske enheter som bydeler, skoler eller postkasser. En utvalgt mengde av klynger velges tilfeldig, og deretter undersøkes alle enheter i de valgte klyngene (en-stegs) eller en tilfeldig utvalgt del av enheter innen hver valgte klynge (to-stegs).

Prosedyre: Først defineres relevante klynger. Deretter velges et sett med klynger tilfeldig, noen ganger med vektning etter størrelse (probability proportional to size, PPS). Innen hver valgte klynge samles data på enhetene i studien når det er en-stegs design, eller en sekundær utvalg av enheter velges i hver klynge i et to-stegs design. Analysen må justeres for designet, ofte med vektede estimater og spesifikke variansestimeringsmetoder.

Fordeler: Reduserer kostnader og logistikk ved feltarbeid når populasjonen er spredt eller fullstendige lister over enkeltindivider er upraktiske. Lett å gjennomføre i store geografiske områder og ved behov for raskt data.

Ulemper: Økt varians i estimatene sammenlignet med enkel tilfeldig prøvetaking på grunn av intraklynge-korrelasjon. Effektiviteten av prøven avhenger av hvor like enhetene innen samme klynge er. Krever riktig vekting og bruk av analysemetoder som tar høyde for kompleks prøvetakingsdesign.

Anvendelser: Folkehelseundersøkelser (f.eks. vaksinasjonsdekning, sykdomsprøve), skolebaserte studier, markedsundersøkelser og andre feltstudier der populasjonen kan deles i håndterbare enheter.