klustrandomisering

Klusterrandomisering er en statistisk metode som brukes i forskningsstudier, spesielt innen folkehelse og medisin. I motsetning til individuell randomisering, hvor hver deltaker tildeles en behandlingsgruppe uavhengig av andre, randomiseres her grupper eller klynger av individer. En klynge kan være en skole, en landsby, en klinikk eller en annen naturlig forekommende gruppe. Hele klyngen blir deretter tildelt enten intervensjonsgruppen eller kontrollgruppen.

Denne metoden benyttes ofte når individuell randomisering er upraktisk eller umulig. For eksempel kan det være vanskelig å hindre smitte mellom individer i samme husstand hvis de randomiseres til forskjellige grupper. Klusterrandomisering reduserer risikoen for kontaminering mellom gruppene. Det kan også være mer kostnadseffektivt å implementere en intervensjon på klyngenivå.

En viktig hensyntaken ved klusterrandomisering er at individer innenfor samme klynge ofte deler felles egenskaper eller miljøfaktorer. Dette kan føre til at observasjonene innenfor en klynge er mer like hverandre enn observasjoner fra forskjellige klynger. Dette fenomenet kalles intraklassekorrelasjon og må tas hensyn til i den statistiske analysen for å unngå feilaktige konklusjoner. Studier som bruker klusterrandomisering krever derfor egne statistiske metoder for å justere for denne korrelasjonen og oppnå gyldige resultater. Eksempler på anvendelse inkluderer studier av vaksinasjonsprogrammer eller helseopplysningstiltak.