klimadaptasjon

Klimadaptasjon betyr tiltak og prosesser som reduserer sårbarhet for og øker evnen til å håndtere virkninger av klimaendringer. Begrepet omfatter både planlegging og praktiske inngrep for å begrense skadevirkninger (for eksempel flom, skred, hetebølger og tørke) og for å utnytte nye muligheter som endrede vekstsesonger.

Tiltak kan være fysiske, som flomvoller, heving av infrastruktur og grønn infrastruktur i byer; økosystembaserte, som gjenoppretting av våtmarker og skogsforvaltning; og institusjonelle, som klimatilpasningsplaner, endrede byggeforskrifter, tidlig varsling og forsikringsordninger. Adaptasjon skjer på flere nivåer: internasjonalt, nasjonalt, regionalt, kommunalt og lokalt, og innen sektorer som landbruk, vannforvaltning, helse og transport.

Styring av klimatilpasning innebærer risiko- og sårbarhetsanalyser, integrering i areal- og samfunnsplanlegging, tverrsektorielt samarbeid og medvirkning fra berørte grupper. Finansiering kommer fra offentlige budsjetter, privat sektor og internasjonale fond. Overvåking, indikatorer og læring er sentralt for å justere tiltak når kunnskap og forhold endrer seg.

Klimatilpasning utfyller klimagassreduksjoner (mitigering), men kan også medføre konflikter som maladaptasjon dersom tiltak øker andre risikoer eller sosiale ulikheter. Vanlige utfordringer er usikkerhet om fremtidige klimaendringer, informasjonsmangel, kapasitet i forvaltning og rettferdig fordeling av kostnader og fordeler.