klienttjenerkommunikasjon

Klienttjenerkommunikasjon er grunnprinsippet i de fleste nettverkstilkoblede applikasjoner, der en klient sender forespørsler til en server og mottar svar. Kommunikasjonen skjer vanligvis over et nettverk ved hjelp av protokoller og standardiserte dataformater, og brukes i alt fra nettlesere til mobilapper og IoT-enheter.

I en klassisk klient–tjener-arkitektur er klienten ansvarlig for brukergrensesnitt og innsamling av data, mens serveren tilbyr forretningslogikk, data og tjenester. Systemet kan være statsløst, der hver forespørsel inneholder all nødvendig kontekst, eller tilstandsbasert, hvor sesjon og brukerdata lagres mellom forespørsler. Mange moderne løsninger bruker flere lag, slik som presentasjonslag, applikasjonslag og lagring av data.

Vanlige protokoller og overføringsformer inkluderer TCP og UDP som transportmidler, samt HTTP/HTTPS, FTP eller MQTT som applikasjonslag. Dataformater som JSON, XML og Protobuf brukes til å beskrive forespørsler og svar. Innen web er HTTP/HTTPS dominerende, mens WebSocket og Server-Sent Events muliggjør vedvarende eller sanntidsforbindelser.

Kommunikasjonsmønstre omfatter forespørsel–respons (der klienten initierer en forespørsel og venter på svar), asynkron behandling, strømming og, i enkelte tilfeller, push-teknologier. Sikkerhet og pålitelighet vektlegges gjennom TLS/HTTPS, autentisering (for eksempel OAuth eller JWT), autorisasjon, rate limiting og idempotente operasjoner for å håndtere feil og gjentatte forespørsler.

Eksempelvis bruker en nettleser HTTP/HTTPS til å hente nettsider fra en webserver, mens mikrotjenestearkitekturer ofte benytter gRPC eller REST for intern kommunikasjon mellom tjenester. Effektiv klienttjenerkommunikasjon er sentral for ytelse, skalerbarhet og brukeropplevelse i moderne applikasjoner.