klientserversystemer

Klient–server-systemer, eller klient–server-arkitektur, betegner en distribuert informasjonsmodell der en klientapplikasjon ber om tjenester eller ressurser fra en eller flere servere over et nettverk. Klienten presenterer brukergrensesnittet og håndterer vanligvis presentasjonslogikk, mens serveren tilbyr data eller funksjonalitet og ofte står for lagring, forretningslogikk og sikkerhet. Kommunikasjonen skjer gjennom forespørsler og svar, typisk over nettverksprotokoller som HTTP/HTTPS, SMTP eller FTP. Mange systemer bruker en statsløs tilnærming, med støtte for vedvarende sesjoner via mekanismer som cookies eller tokens.

Arkitekturvariantene inkluderer to-lags, tre-lags og flerlagsmodeller. I en to-lags modell håndterer klienten presentasjon og en del av forretningslogikken, mens databasen på server gir lagring av data. I en tre-lags modell introduseres en applikasjonsserver mellom klient og database som håndterer viktig forretningslogikk og dataforespørsler. Flerlagsarkitekturer fordeler funksjonaliteten i flere lag og gir bedre modularitet, skalerbarhet og fleksibilitet i utvikling og vedlikehold.

Fordeler ved klient–server-systemer inkluderer sentralisering av data, enklere oppdateringer og sikkerhet, samt mulighet for skalerbarhet gjennom lastbalansering og caching. Ulempene kan være avhengighet av nettverk, potensielle flaskehalser og økt kompleksitet i sikkerhet, feilhåndtering og drift.

Vanlige eksempler er nettlesere og webservere, e-postklienter og e-postservere, samt applikasjoner som henter data fra databaser eller skybaserte tjenester. Klient–server-konseptet utgjør også grunnlaget for mange bedriftsløsninger og mobilapper som kommuniserer med fjernlagrede tjenester.