kjøpsmakten

Kjøpsmakten, eller kjøpekraft, er et mål på hvor mye varer og tjenester en gitt valuta kan kjøpe i en bestemt kontekst. For enkeltpersoner refererer kjøpsmakten til realinntekten: hvor mye av inntekten som faktisk kan brukes til kjøp når prisutviklingen tas i betraktning. Høye priser eller lav inntekt reduserer kjøpsmakten, mens økt inntekt eller lavere prisvekst øker den.

Prisnivået måles ofte ved prisindekser som konsumprisindeksen (CPI). Realinntekt eller realinntekt per innbygger justerer nominell inntekt for prisendringer, og gir et bilde av hva kjøpekraften faktisk er. For å sammenligne kjøpekraft mellom land brukes kjøpekraftparitet (PPP), som justerer valutakurser slik at kurven av varer får samme pris i ulike land. PPP gir et mer sammenlignbart mål på levestandard enn bare markedsvaluta.

Praktisk brukes kjøpsmakten til å vurdere levekår, lønnsnivåer og økonomisk politikk. Den påvirkes av inflasjon, arbeidsinntekt og skatte- og prisstrukturer. Realinntektsvekst kan forbedre kjøpsmakten over tid, mens høy inflasjon eller stagnerende lønn kan redusere den. I internasjonale analyser brukes PPP ofte for å måle relative velstandsforhold; i nasjonal sammenheng er realinntekt et sentralt mål.

Begrensninger ved målingen inkluderer variasjoner i forbruksmønstre, substitusjon mellom varer og kvalitetsendringer. Derfor er kjøpskraft et tilnærmet mål; effektive sammenligninger av kjøpekraft krever nøye valg av prisindeks og kurv.