kjøpekraftparitet

Kjøpekraftsparitet, forkortet PPP, er en økonomisk teori som hevder at vekselskurser mellom ulike valutaer burde utjevne seg over tid slik at prisen på en identisk vare eller tjeneste er den samme i alle land når den uttrykkes i samme valuta. Med andre ord, hvis en vare koster 10 kroner i Norge og 1 dollar i USA, ville PPP antyde at vekselskursen burde være 10 kroner per dollar.

Teorien bygger på prinsippet om loven om én pris. Denne loven sier at hvis det ikke er noen transaksjonskostnader, hindringer eller tollbarrierer for handel, vil identiske varer handles til samme pris på tvers av ulike markeder. Kjøpekraftsparitet kan brukes til å sammenligne levestandarden mellom land. Ved å konvertere nasjonalinntekter eller BNP til et felles referansepunkt ved hjelp av PPP, kan man få et mer nøyaktig bilde av hvor mye varer og tjenester en inntekt faktisk kan kjøpe i ulike land, uavhengig av de offisielle vekselskursene som kan svinge.

I praksis er det flere faktorer som hindrer at kjøpekraftsparitet alltid holder. Transaksjonskostnader, skatter, toll, transportkostnader og forskjeller i produktkvalitet kan alle føre til at prisen på varer varierer mellom land, selv etter justering for vekselskurser. Likevel er PPP et nyttig teoretisk verktøy for å forstå langsiktige trender i valutakurser og for å gjøre internasjonale sammenligninger av økonomiske størrelser.