kjønnsrepresentasjon

Kjønnsrepresentasjon refererer til fordelingen av posisjoner, ressurser og synlighet mellom kjønn i ulike samfunnssektorer. Begrepet brukes i sosiologi, statsvitenskap og politikk for å beskrive i hvilken grad kvinner, menn og ikke-binære har lik adgang til beslutningsmakt og muligheter. Økende fokus på kjønnsrepresentasjon følger av historiske likestillingskampanjer og anerkjennelse av strukturelle forskjeller mellom kjønn.

I politikk og offentlig forvaltning måles kjønnsrepresentasjon ofte som andelen politiske ledere eller folkevalgte kvinner. Innen næringsliv og organisasjoner måles den i andeler kvinner i styrer, toppledelse og andre beslutningsposter. Mange land har innført mål om kjønnslikhet, kvoter eller andre tiltak for å øke representasjonen.

Gode praksiser inkluderer kjønnskvoter i styrer eller partilister, krav om balanserte utvalg og offentlig rapportering av kjønnsfordeling. Politikk som støtter familie og barnepass, samt likelønn og muligheter til karriereutvikling, kan bidra til bedre kjønnsrepresentasjon, spesielt for kvinner og andre underrepresenterte grupper. I Norden er kjønnsrepresentasjonen relativt høy i politikk og offentlige institusjoner.

Til tross for fremgang står mange sektorer fortsatt med kjønnsspesifikk yrkesinndeling og lønnsforskjeller. Kritikere peker på tokenisme og behov for mer nyansert forståelse av kvaliteten i representasjonen, ikke bare andeler. Forskning på kjønnsrepresentasjon søker å koble tall til effekter på policy og arbeidsmiljø.