katalogbaserte

Katalogbaserte beskriver en tilnærming eller et system der organisering, søk og tilgang til ressurser i hovedsak bygger på et katalogsystem med registrert metadata. Hovedideen er at hvert objekt får en entydig registrering, ofte med tittelen, forfatter eller produsent, emneord og andre felter som gjør det mulig å søke, sortere og få fram relaterte elementer raskt.

Bruksområder inkluderer biblioteker, museer og arkiver, hvor kataloger fungerer som sentrale referanser for bevarte objekter og publikasjoner. Katalogbaserte løsninger brukes også i digitale arkiver, samlingsdatabaser og i enkelte e-handelsmiljøer der produkter er katalogisert med standardiserte metadata.

Kjennetegn ved katalogbaserte systemer er strukturert metadata, autoritetsregistre og kontrollordforråd som bidrar til konsistens og interoperabilitet. Dataene følger ofte standarder som MARC, Dublin Core eller FRBR/Relaterte rammeverk, og de kobles til unike identifikatorer (for eksempel ISBN eller organisasjons-ID).

Fordeler inkluderer forbedret gjenfinning, konsekvent beskrivelse av ressurser, enklere utveksling mellom institusjoner og bedre støtte for langsiktige bevarings- eller forskningsbehov.

Utfordringer omfatter varierende kvalitet på innlegging, behov for vedlikehold av metadata og kontrollordforråd, flerspråklighet, og kostnader knyttet til migrasjon og oppdatering av kataloger.

Med utviklingen av koblede data og semantiske søk blir katalogbaserte tilnærminger ofte supplert av linked data og semantiske koblinger som knytter katalogposter til eksterne kilder, noe som øker interoperabilitet og muligheten for tverrgående søk.