kapitaltilgangen

Kapitaltilgangen refererer til hvor lett individer, husholdninger og virksomheter kan skaffe seg finansielle ressurser til konsum, investeringer eller vekst. Den omfatter tilgang til lånekapital fra banker og andre finansinstitusjoner, emisjon av gjeld og egenkapital gjennom kapitalmarkeder, venturekapital, leasing og i noen tilfeller uformelle långivere. God kapitaltilgang gir finansieringsmuligheter for investeringer i produktivitet, boliger og oppstartsaktivitet, og kan bidra til lavere finansieringskostnader og større forutsigbarhet i planleggingen.

Kapitaltilgangen avhenger av en rekke faktorer. Økonomisk stabilitet, lav og forutsigbar rente, og en godt fungerende finansmarkedsregulering er sentrale rammevilkår. Kredittvurdering, behov for sikkerheter eller pant, og tilgang til kredittopplysninger påvirker hvor lett lån kan fås. Rettssikkerhet og eiendomsrett gir grunnlag for å bruke eiendeler som sikkerhet. I tillegg spiller finansinkludering, teknologisk infrastruktur og tilgang til finansielle tjenester en viktig rolle, spesielt for små bedrifter og sårbare husholdninger.

Begrenset kapitaltilgang kan hemme investering, entreprenørskap og vekst, mens god tilgang ofte støtter produktivitetsøkning og økonomisk utvikling. Måling skjer gjennom indikatorer som privat kreditt som andel av BNP, bankenes utlånsstandarder, rente-spreader og nivåer av finansiel inkludering.

Politiske virkemidler for å forbedre kapitaltilgangen inkluderer finansielt inkluderende tiltak, bedre kredittopplysningssystemer, garantiordninger, reguleringsforenkling og støtte til mikrofinansiering og kapitalmarkedsløsninger for små og mellomstore bedrifter.