kapasitetfaktorer

Kapasitetfaktor, eller kapasitetfaktorer, er et mål på hvor mye av den teoretiske maksimale produksjonen et kraftverk faktisk leverer i løpet av en bestemt periode i forhold til det som hadde vært mulig hvis kraftverket hadde gått kontinuerlig med sin nominelle kapasitet. Det gir en dimensjonsfri andel og uttrykkes ofte som prosent.

Formelen for kapasitetfaktor er CF = E / (Pnom × t), der E er faktisk energi produsert i perioden (for eksempel i MWh), Pnom er brickskatt kraftverkets nominelle kapasitet (MW) og t er tidsperioden i timer. For et eksempel: en vindmølle med 3 MW nominell kapasitet som produserer 5 000 MWh i løpet av et år har CF ≈ 5 000 / (3 × 8 760) ≈ 0,19, eller omtrent 19%.

Kapasitetfaktor brukes til å sammenligne ytelse mellom forskjellige teknologier, steder og driftsforhold, og inngår ofte i beregninger av kostnader per kilowattime, som LCOE. Den gir innsikt i hvor intensivt en installasjon utnytter sin installerte kapasitet, og påvirkes av teknologi, geografisk plassering, klima, sesongvariasjoner og vedlikehold. Kapasitetfaktoren må ikke forveksles med pålitelighet eller tilgjengelighet; det er et resultat av produksjonsprofilen i perioden og inkluderer alle nedetider og begrensninger som påvirker produksjonen.

Typiske verdier varierer mye: vindkraft har ofte kapasitetfaktorer i området 20–40 prosent avhengig av plassering, solkraft kan ligge mellom 10–25 prosent i midlere breddegrader, mens vannkraft og krafteknologier kan ligge høyere eller lavere avhengig av vannføring og drift.