kalenderår

Kalenderår betegner perioden fra 1. januar til 31. desember i et bestemt år, i samsvar med den gregorianske kalenderen. Begrepet brukes i offentlig forvaltning, næringsliv og statistikk for å beskrive hendelser og data som samles over hele året. Kalenderåret står i motsetning til andre tidsbegreper som regnskapsår, skoleår eller finansår, som kan starte og slutte på ulike datoer avhengig av organisasjon eller jurisdiksjon.

Lengde og skuddår: Et normalt kalenderår består av 365 dager. I et skuddår har kalenderåret 366 dager. Skuddår inntreffer hvert fjerde år, men år som er delelige med 100 er ikke skuddår med mindre de også er delelige med 400. Derfor er for eksempel 2000 og 2400 skuddår, mens 1900 og 2100 ikke er. I praksis betyr dette at årene 2020, 2024 og så videre er skuddår, mens vanlige år ikke er.

Bruksområder: Kalenderåret brukes som standard enhet for budsjettering, årsrapporter, demografiske tall og andre statistiske datasett. Mange land publiserer økonomiske og befolkningsmessige tall per kalenderår. I noen sammenhenger kan andre årstyper, som fiskalår, brukes for regnskapsmessige formål, hvor perioden ikke følger kalenderåret.

Kontekst og variasjon: Begrepet “kalenderår” er bredt anvendelig i data- og tidsregistreringer der det er naturlig å aggregere informasjon over et helt år. På internasjonalt nivå refererer kalenderåret ofte til samme tidsramme som kalendersystemet standardiserer, selv om konkrete institusjoner kan operere med andre tidsinndelinger for interne formål.