jordtrykks

Jordtrykks refererer til trykket som en jordmasse utøver mot tilstøtende konstruksjoner, for eksempel retteringsmurer, fundamenter eller avgrensninger i grøfter og tunneler. Trykket er i hovedsak lateral og avhenger av jordart, jordens vekt over området, vanninnhold og porevanntrykk. Jordtrykksforholdene påvirkes også av hvordan veggen beveger seg i forhold til jorden og av backfillens geometri og overflatekontakt.

Jordtrykkskategorier brukes for å beskrive situasjoner mellom veggen og jordmassen: aktivt jordtrykk oppstår når veggen trekkes bort fra jorden og jordmassene prøver å skli eller utvides, noe som reduserer trykket på veggen; passivt jordtrykk skjer når veggen presses inn i jordmassene og trykket øker; i hvile (at-rest) refererer til tilstanden der veggen ikke beveger seg og jordtrykket er bestemt av jordens stillestående konfigurasjon. Verdiene til jordtrykkskoeffisientene brukes i beregninger for å estimere trykket i forhold til dybde.

Teorier og modeller som brukes i praksis inkluderer Rankines teori for aktivt og passivt jordtrykk, og Coulombs mer generelle tilnærming for skjer med ikke-horisontalt tilbakefylt område. For vanlig vertikal vegg og horisontalt tilbakefelt gir Rankine-verdiene ofte Ka (aktivt) og Kp (passivt), mens i hvile ofte Ko ≈ 1 − sin φ′, der φ′ er effektivt friksjonsvinkel. Faktorer som påvirker jordtrykksverdiene inkluderer jordens friksjonsvinkel og kohesjon, våt- eller tørkeforhold, grunnvannsnivå og drenering, veggens overflate og bevegelsesbegrensninger.

Praktisk måling av jordtrykksforhold skjer gjennom jordtrykksceller og andre sensorer i felt, supplert av beregninger som bruker Ka, Kp og Ko for å dimensjonere støttemurer, fundamenter og avstengningslremmer.