jordskjelvet

Jordskjelvet er det geologiske fenomenet der bakken rister eller beveger seg plutselig som følge av at energi frigjøres i bergarter som har bygget opp spenninger langs geologiske feil og plategrenser. Den frigjorte energien sprer seg som seismiske bølger og gir jordskjelv av varierende styrke og varighet. Rystelsenes størrelse, fokusdybde, avstand til stedet og underlagets sammensetning bestemmer hvor merkbart skjelvet blir.

Jordskjelv skyldes bevegelse og deformasjon av jordens tektoniske plater. Flertallet opptrer ved plategrenser der platene beveger seg mot hverandre, fra hverandre eller langs hverandre. Spenningen som bygges opp langs feil brytes plutselig, og energi frigjøres som seismiske bølger. Jordskjelv kan også være intraplate, altså innenfor en enkelt plate, og i sjeldne tilfeller være forbundet med vulkanisk aktivitet.

Måling og klassifisering skjer med magnitud- og intensitetsskalaer. Momentmagnituden M_w gir en skala for den totale energien som slippes ut, mens lokale magnituden M_L ofte refereres til historisk. Den opplevde styrken ved et bestemt sted angis gjerne som seismisk intensitet, målt ved Modified Mercalli Intensity (MMI). Peker fokuset dypt eller grunt, påvirkes skjelvets merkbarhet og skadepotensial.

Effekter av jordskjelv varierer. De mest synlige konsekvensene er rystelser som kan skade eller rive byggverk, infrastruktur og vegger. Ras og jordskred kan følge etter, og i havområder kan episoder gi tsunamier. Etterskjelv er vanlig og kan vare dager til uker.

I Norge er jordskjelv relativt sjeldne og vanligvis moderate i styrke. De fleste kjennes i sør- og kystnære områder. Statlige og vitenskapelige institusjoner overvåker seismiske hendelser (for eksempel MET Norge og NORSAR) og bidrar til nasjonal risikovurdering og byggestandarder som tar seismisk aktivitet i betraktning. Internasjonale nettverk samler data for studier og varsling.