jetstrømmene

Jetstrømmene er smale, raske vindstrømmer i den øvre troposfæren og nedre stratosfæren som sirkulerer rundt jorden i noen av våre breddegrader. De ligger typisk i høydedeler rundt 9–12 kilometer over jordas overflate og kan ha vindhastigheter på ofte 120–350 kilometer i timen. De to viktigste retningene er polarjetstrømmene og den subtropiske jetstrømmen, som følger grensene mellom kalde polarlys og varmere luftmasser og påvirkes av jordens rotasjon.

Dannelse og kjennetegn: Jetstrømmene oppstår når temperaturforskjellene mellom polare og tempererte luftmasser er sterke, noe som skaper geostrofisk balanse mellom trykk- og Corioliskrefter. De opptrer som bølgete, smale bands av sterk vind rundt jordkloden og blir påvirket av Rossby-bølger som får strømmene til å svinge og danne ridser og troughs i mellomistidene.

Typer og fordeling: Polarjetstrømmen følger grensen mellom polar og temperert luft og er vanligst i midt til høye breddegrader. Den subtropiske jetstrømmen ligger nær 20–30 grader nord og sør og forekommer høyere i atmosfæren i subtropiske områder. Begge jetstrømmene varierer med sesong og værforhold og kan splitte eller samle seg i større mønstre.

Betydning og påvirkning: Jetstrømmene styrer stormenes bane og hvor vindene i lavere luftlag følger. De påvirker værsystemer, stormspor og aviation ved å gi tailwinds eller headwinds samt ofte skape turbulens og betydelige endringer i flyruter.

Klima og endringer: Det globale klimaet påvirker jetstrømmene gjennom endringer i temperaturgradienter og Arctic amplification. Forskningen viser ulike scenarier, med potensielt kraftigere eller mer "vuggete" strømmer, men årsak-virkningsforholdene er komplekse og fortsatt under studier.