ionosfär

ionosfær, eller ionosfæren, er den delen av Jordens øvre atmosfære hvor det er tilstrekkelig ionisering til å påvirke radiobølger. Den strekker seg fra omtrent 60 kilometer opp til cirka 1000 kilometer over jordoverflaten, og varierer med solaktivitet og breddegrad. Ioniseringen kommer hovedsakelig fra solstråling i ultrafiolett og røntgen, samt partikkelstråling fra solen. Frie elektroner og positive ioner danner plasma, noe som gjør ionosfæren i stand til å reflektere eller refraktere radiofrekvenser og dermed påvirke kommunikasjon og navigasjon.

Strukturen deles ofte i lag: D-laget (ca 60–90 km) dominerer absorpsjon av HF-signaler om dagen; E-laget (ca 90–120 km) kan også reflektere visse HF-bølger; F-laget, som om dagen vanligvis deles i F1 og F2, ligger høyere og gir den sterkeste refleksjonen for langdistanse HF-kommunikasjon. F2-laget varierer mest med solaktivitet og breddegrad.

På natten reduseres ioniseringen og D- og E-lagene blir svakere, mens F-laget ofte vedvarer og muliggjør fortsatt noe refleksjon av radiosignaler. I praksis har ionosfæren stor betydning for radiokommunikasjon, satellittsignaler og navigasjon. Den muliggjør langdistanse HF-kommunikasjon ved refleksjon, men kan også forårsake fase- og amplitudeforstyrrelser i GPS og andre satellittsignaler under høy solaktivitet eller geomagnetiske stormer.

Tilstanden varierer med solsyklusen, tid på døgnet, sesong og geografisk bredde. Forskning bruker ionosonder, satellitter og radar for å overvåke den.