informasjonsskjuling

Informasjonsskjuling er praksis der informasjon bevisst holdes tilbake eller villedes om av offentlige myndigheter, selskaper eller andre aktører, med mål om å unngå gransking, beskytte sensitive interesser eller påvirke opinionen. Begrepet brukes ofte i diskusjoner om åpenhet og ansvarlighet og varierer i legitimitet avhengig av kontekst og juridiske rammer.

Praksisen kan omfatte klassifisering av dokumenter i hemmelighold, bruk av unntak i offentlighetsloven, utsettelse av svar på forespørsler, omfattende redigering av innhold, eller bevisst selektiv deling av informasjon. Den kan også innebære oppbevaring, sletting eller lagring på måter som gjør informasjon utilgjengelig. Forskjellen mellom informasjonskjuling og legitim databeskyttelse eller nasjonal sikkerhet er ofte sentral i juridisk debatt.

I Norge reguleres offentlighet og innsyn blant annet av Offentleglova (offentlighetsloven), og retten til innsyn gir rom for kontroll og åpenhet. Retorikken rundt informasjonskjuling berører spørsmål om demokratisering, tillit og kontrollmekanismer. Transparens, pressens etterforskning og rettslige klagemekanismer er viktige mottiltak, der FOI-forespørsler, varsling og granskningsorganer kan avdekke skjuling eller hindre unødvendig hemmelighold.

Kontekster som statlig forvaltning, næringsliv og akademia viser at informasjonskjuling kan ha demokratiske, rettslige og etiske konsekvenser. Kritikk peker ofte på at systematisk skjuling svekker åpenhet, undergraver rettssikkerhet og gir grobunn for misbruk.