induktansverdier

Induktansverdier beskriver størrelsen L i en elektrisk spole eller induktor, målt i henries (H). Induktans er et mål på hvor mye spenning som genereres i en leder når den elektriske strømmen endrer seg, og forholdet følger V = L di/dt. Den lagrer også magnetisk energi i feltet, som W = 1/2 L I^2.

Verdien av induktans avhenger av spoles geometri og materiale. Antall viklinger N, spolens lengde og areal, avstanden til andre deler, samt kjernematerialet (luft, ferritt, jern) påvirker L. For en enkel lang spole i luft kan L tilnærmes av L ≈ μ0 μr N^2 A / l, hvor μ0 er permeabiliteten i vakuum og μr kjernens relative permeabilitet. Realistiske induktorer viser avvik på grunn av friksjon, kjernemagnetisering og tap.

Måling og toleranse: Induktansverdier måles ofte med LCR-meter eller ved testing i et kretsoppsett. Verdier oppgis med toleranse, for eksempel ±5 % eller ±10 %. Verdiene følger ofte standardserier som E12/E24. Induktans kan også være temperature-påvirket; temperaturkoeffisient uttrykkes i ppm/°C og varierer med kjernetype og konstruksjon.

Fremstilling og bruk: Induktansverdier brukes i filterkretser, Oscillators, avkoblings- og strømdeler i strømforsyninger, samt i kommunikasjons- og RF-kretser. Ved høye frekvenser kan impedansen ZL = jωL bli dominerende, og kjernens egenskaper kan endre verdien.