indeksinvestering

Indeksinvestering er en investeringsstrategi som går ut på å eie verdipapirer som følger sammensetningen av et aksjeindeks, slik at avkastningen speiler indeksens utvikling. Hovedideen er passiv forvaltning og markedets generelle avkastning i stedet for å forsøke å slå markedet. Eksempler på indekser er globale indeksfond, S&P 500 og OBX.

Dette skjer oftest gjennom indeksfond eller børshandlede fond (ETF). Fondene eier de samme selskapene i samme vekter som indeksen, og blir periodisk rebalansert for å opprettholde samsvar. Kostnadene er generelt lave sammenlignet med aktivt forvaltede fond, noe som over tid kan gi høyere nettoavkastning for sparere.

Fordeler med indeksinvestering inkluderer lavere kostnader, bred diversifisering, enkelhet og transparens. Den passer ofte for langsiktig sparing. Ulemper er at man ikke har garanti for å slå markedet, og avkastningen følger indeksen. Noen indekser kan være mindre fleksible eller utilgjengelige for små investorer, og skatt og likviditet varierer etter jurisdiksjon.

Vanlige råd er å velge bredt globale eller regionale indekser, bruke regelmessig sparing (dollar-cost averaging) og holde en langsiktig horisont. Vurder kostnader, likviditet og skattebehandling før investering.

Historie: Indeksinvestering ble populært på 1970-tallet av John C. Bogle, grunnlegger av Vanguard, som lanserte det første indeksfondet i 1976 som følger S&P 500.