implementeringsstudier

Implementeringsstudier, eller implementeringsforskning, er et tverrfaglig felt som undersøker hvordan ny praksis, program eller politikk blir tatt i bruk i virkelige organisasjoner og samfunn. Forskningen fokuserer på samspillet mellom intervensjonen, konteksten og de prosessene som fører til at den blir integrert i daglig praksis.

Målet er å forklare hvorfor noen intervensjoner blir tatt i bruk og oppnår ønskede resultater, mens andre møter motstand. Målet er å utvikle og teste strategier som forbedrer implementering, øker aksept, og sikrer bærekraft og realisering av evidensbasert effekt.

Forskningen retter seg mot helse og helsetjenester, utdanning, sosialt arbeid, offentlig sektor og teknologiimplementering.

Metodisk benytter implementeringsstudier ofte blandede metoder, casestudier og prosessevaluering. Realistisk evaluering og andre tilnærminger basert på kvalitativ og kvantitativ data brukes for å forstå hvilke mekanismer som virker under hvilke betingelser. Teoretiske rammeverk som CFIR, RE-AIM, Normalization Process Theory (NPT) og diffusjon av innovasjoner bidrar til å strukturere analysen av faktorer som intervensjonskarakteristika, kontekst, strategi for implementering og målgruppen.

Praktisk bidrar forskningen til planlegging og evaluering av implementasjonsstrategier, tilpassing til lokale forhold og vurdering av bærekraft, skalerbarhet og frakt av resultater.

Utfordringer inkluderer kompleksitet, ulike interessenters behov, måling av implementering og sammenhengen mellom implementering og effekt, samt etiske og organisatoriske hensyn.