ikkeorganiske

Ikkeorganisk kjemi, eller uorganisk kjemi, er grenen av kjemi som studerer stoffer og reaksjoner der karbon-hydrogenbindinger ikke er det dominerende kjennetegnet. Omfanget inkluderer grunnstoffer og forbindelser som mineraler, metaller og legeringer, oksider, halogenider, syrer og salter, samt koordinasjonsforbindelser og komplekser av metaller. Innenfor feltet finnes også organometalliske forbindelser og andre grensefelt der grensen mot organisk kjemi ikke er helt tydelig.

Fagfeltet fokuserer på struktur, binding og egenskaper, samt syntese og reaksjonsmekanismer. Det bruker teknikker som røntgenkristallografi, absorbans- og emisjonsspektroskopi, og termodynamiske studier for å karakterisere forbindelser og reaksjoner.

Ikkeorganisk kjemi spiller en sentral rolle i industrien og materialvitenskapen, og dekker alt fra katalysatorer og elektrolytter til keramikk, glass, mineraler og halvledermaterialer. Sentrale anvendelser inkluderer katalyse, energilagring og miljøteknologi.

Grunnleggende skille mellom ikkeorganisk og organisk kjemi ligger i hvilke forbindelser som studeres: organisk kjemi fokuserer på karbonbaserte forbindelser, mens ikkeorganisk kjemi omfatter et bredt spekter av andre elementer og forbindelser. Likevel finnes overlapper, som organometalliske forbindelser og koordinasjonskjemi.

Historisk har ikkeorganisk kjemi utviklet seg fra mineralogi og metallurgi til en sentral disiplin som driver katalyse, materialvitenskap og energirelaterte teknologier.