identitetsteorier

Identitetsteorier er teorier om hva som gjør en person til den de er, og hvordan identitet dannes, opprettholdes og endres over tid. Fagfeltet spenner over filosofi, psykologi, sosiologi og antropologi, og tar for seg spørsmål som hva som holder en person kontinuerlig gjennom livets endringer, hvordan selvoppfatningen kan endre seg, og hvordan tilhørighet til sosiale grupper påvirker identiteten.

Filosofisk deles identitet ofte inn i spørsmål om kontinuitet og persistering. Tradisjonelt har hukommelsen blitt trukket fram som en nøkkel til psykologisk kontinuitet (for eksempel i John Lockes hukommelsesteori). Senere har Derek Parfit framhevet psykologisk kontinuitet og narrativ identitet som grunnlag for personlig persistering, mens noen filosofer også legger vekt på kroppslig kontinuitet.

Innen psykologi og sosiologi beskrives identitet gjennom utvikling og tilhørighet. Erik Eriksons identitetsutvikling og James Marcias identitetsstatusmodell beskriver hvordan ungdom og voksne former sin selvoppfatning. Sosial identitetsteori (Tajfel og Turner) forklarer hvordan medlemskap i grupper og opplevelsen av tilhørighet påvirker selvbildet og intergruppeforhold. Selv-kategoriseringsteori (Turner) utvider dette ved å forklare hvordan vi internaliserer sosiale kategorier i hverdagen. Narrativ identitet, foreslått av Ricoeur, vektlegger at livshistorien gir stabilitet gjennom fortellinger vi konstruerer om oss selv.

Moderne diskurser inkluderer identitet knyttet til kjønn, kultur, nasjonalitet og etnisitet, samt identitet i digitale medier og online persona. Identitetspolitikk og perspektiver som interseksjonalitet belyser hvordan kjønn, rase, klasse og andre faktorer samvirker i selvoppfatning og sosial praksis.