identifiserbarheten

Identifiserbarheten refererer til muligheten til å kunne gjenkjenne eller fastslå identiteten til en person eller en enhet. Dette kan gjøres gjennom ulike metoder, avhengig av konteksten. Innen personvern og databeskyttelse er identifiserbarheten et sentralt begrep, da det handler om hvorvidt anonyme data kan kobles tilbake til et individ.

Direkte identifiserende informasjon inkluderer navn, personnummer, adresse eller andre opplysninger som entydig peker på en person. Indirekte identifiserende informasjon kan være en kombinasjon av data som, selv om de hver for seg ikke er unike, samlet sett kan føre til identifisering. Dette kan for eksempel være demografiske opplysninger, lokasjonsdata eller adferdsmønstre.

I mange juridiske og tekniske sammenhenger er det et mål å redusere identifiserbarheten for å beskytte individers privatliv. Dette oppnås ofte gjennom anonymisering eller pseudonymisering av data. Anonymisering innebærer å fjerne eller endre personopplysninger slik at de ikke lenger kan knyttes til en identifiserbar person. Pseudonymisering er en prosess der personopplysninger erstattes med et pseudonym, slik at dataene ikke lenger kan knyttes direkte til en person uten tilgang til tilleggsinformasjon som holdes separat.

Hensynet til identifiserbarhet er avgjørende ved innsamling, lagring og behandling av personopplysninger, og er en grunnleggende del av regelverk som GDPR (General Data Protection Regulation).