identifikasjonskilde

Identifikasjonskilde er et begrep som beskriver opprinnelsen til identifikasjonsinformasjon som brukes for å gjenkjenne en person, en enhet eller et objekt i et system. Den betegner hvem eller hva som gir den første, autoriserte identifikasjonen, og som kan være et menneske, en institusjon, en enhet eller en tjeneste. Identifikasjonskilden er viktig for å vurdere pålitelighet, myndighet og kontekst for identifikasjonsdata.

I informasjonsbehandling skiller identifikasjon seg fra autentisering og autorisasjon. Identifikasjonen oppgir hvem vedkommende er, mens autentisering bekrefter det. Den identifikatoriske kilden kan derfor være kilden til navn, personnummer, e-ID eller biometriske trekk, og kan komme fra ulike aktører som myndigheter, arbeidsgivere, banker eller offentlige identitetsleverandører.

Eksempler på identifikasjonskilder inkluderer nasjonale ID-dokumenter og bankenes kunderegister, påloggingsleverandører for fjerninnlogging, og sensorer eller IoT-enheter som gir identifikasjon via registrert enhet. I praksis kan flere identifikasjonskilder brukes i kombinasjon, med streng loggføring av kilde og verifiseringsmetode.

For data- og personvernhensyn er det viktig å registrere metadata om identifikasjonskilden, som kildeautoritet, tillitsnivå, tidspunkt for identifikasjon og hvilken verifiseringsmetode som ble brukt. Dette støtter datagjennomsiktighet og revisjon, og er sentralt i etterlevelse av personvernregler og sikkerhetsrammer.

Organisatorisk bør identifikasjonskilder kartlegges, evalueres og administreres i samsvar med policyer for identitets- og tilgangsstyring. Risikoer inkluderer feilidentifikasjon, last av identitetsdata og avhengighet av en enkelt kilde. God praksis innebærer verifisering, kontinuerlig overvåkning og dokumentasjon av identifikasjonskildene.