høybåndbredde

Høybåndbredde beskriver et kommunikasjonssystems kapasitet til å overføre store mengder data per tidsenhet. Begrepet omfatter hvor mye data som kan sendes gjennom en kanal samtidig, og måles vanligvis i bit per sekund (bit/s), ofte i enheter som Mbps eller Gbps. Høy båndbredde er spesielt relevant der behovet for rask dataoverføring er stort, for eksempel i moderne fiberoptiske nettverk eller trådløse systemer som benytter bredt spekter.

Kapasiteten bestemmes av faktorer som tilgjengelig spektrum eller kabelkapasitet, kanalbredde, signalstyrke og støy. Effektiv utnytting av høy båndbredde krever også avansert modulering og teknikker for flere antenner (MIMO) der det er aktuelt. Ulike teknologier – fiberoptikk, bredbånds Wi‑Fi, 4G/5G og neste generasjons trådløse standarder – gjør det mulig å oppnå høy båndbredde over ulike medier.

Det er viktig å skille mellom teoretisk kapasitet og oppnådd ytelse. Høy båndbredde fører ofte til høyere gjennomstrømning, men latency, jitter og nettverkstrafikk kan begrense den faktiske opplevde hastigheten. Kostnader, energi og behov for infrastruktur spiller også en rolle ved utbygging av høy båndbredde.

Anvendelsesområder inkluderer høyoppløselig videostrømming, store filoverføringer og sikkerhetskopiering til skyen, distribuerte datasentre og innholdslevering via CDN-er. For å vurdere behovet analyseres forventet datastrøm per bruker, antall samtidige brukere og ønsket responsivitet og pålitelighet.