hudmedisin

Hudmedisin, eller dermatologi, er en medisinsk spesialitet som fokuserer på sykdommer i hud, hår, negler og slimhinner. Spesialiteten omfatter diagnostikk, behandling og forebygging, og den kan utøves i sykehus, hudklinikker og primærhelsetjenesten gjennom tverrfaglig samarbeid.

Vanlige tilstander inkluderer inflammatoriske hudsykdommer som eksem, atopisk dermatitt, kontakteksem og psoriasis, akne, rosacea, hudinfeksjoner, pigmentforstyrrelser, hudkreft og andre hudlesjoner, samt hår- og negleforstyrrelser. Noen hudtilstander har systemiske komponenter eller er forbundet med andre sykdommer.

Diagnostiske metoder inkluderer grundig anamnese og klinisk undersøkelse, dermatoskopi, hudbiopsi, allergitester (prikktesting) og ved behov blodprøver eller genetiske tester. Avanserte bildeteknikker og molekylær diagnostikk brukes i spesialiserte tilfeller, for eksempel ved hudtumorer eller sjeldne genetiske hudsykdommer.

Behandling omfatter lokale behandlinger som kortikosteroider og calcineurinhemmer, systemiske medisiner som antibiotika, retinoider og immunmodulerende legemidler, samt biologiske legemidler ved inflammatoriske hudtilstander. Fototerapi og kirurgiske inngrep er aktuelt ved hudkreft, fibrose og andre lesjoner. Forebygging og hudhelse er viktige aspekter gjennom livsstilrådgivning og hudbeskyttelse.

Utdanning og samarbeid: Utdanning innebærer medisinsk grad og spesialistsutdanning i hudmedisin, ofte med krav om praksis og sertifisering. Fagområder som dermatopatologi, pediatrisk hudmedisin og onkologi inngår ofte i hudmedisin. Fagfeltet arbeider tett med onkologi, revmatologi, infeksjonssykdommer og primærhelsetjenesten for helhetlig pasientomsorg.