hovedtemene

Hovedtemene, pluralformen av hovedtema, er begreper som refererer til de sentrale ideene eller problemstillingene som strukturerer et verk, en læreplan eller en diskusjon. Begrepet er vanlig i norsk pedagogikk og litteraturanalyse, og brukes for å få oversikt over hva som er mest viktig eller overordnet i en sammenheng.

I utdanning brukes hovedtemaene som rammene for planlegging, undervisning og vurdering. De beskriver hvilke store mål og kompetanser elevene skal oppnå, og hvordan ulike aktiviteter og emner henger sammen mot disse målene. Hovedtemaene kan være felles for et helt fag, en årskull eller en lokal læreplan, og de kan suppleres av underliggende deltema som gir konkret innhold og arbeidsmåter. Ofte inngår tverrfaglige temaer, som bærekraft eller digital kompetanse, som overordnede hovedtemaer som forbindes på tvers av fagområder.

I litteratur og medieanalyse beskriver hovedtemaene de sentrale budskapene eller problemstillingene i et verk, for eksempel identitet, makt eller sosial endring. Å identifisere hovedtemaene hjelper leseren å forstå forfatterens intensjon og hvordan ulike motiver og karakterfigurer henger sammen. I forskning kan hovedtemaene i en litteraturgjennomgang brukes til å oppsummere hva som er kjent innen et felt og hvilke spørsmål som står igjen.

Etymologi og relaterte begreper: hovedtema kommer fra hoved (hoved, viktig) og tema (tema). Relaterte begreper inkluderer deltema, undertema og overordnede temaer, som alle brukes for å beskrive nivåer av systematisk organisering av innhold.