hovedkoncepter

Hovedkoncepter er et begrep som brukes i norsk pedagogikk og fagplanverk for å beskrive de sentrale ideene som ligger til grunn for et emne eller fagområde. Begrepet uttrykker at undervisningen bør bygges på et fåtall kjernebegreper som gir mening på tvers av ulike temaer og aktiviteter, slik at elever kan se sammenhenger og overføre kunnskap mellom situasjoner.

Formålet med hovedkoncepter er å gi en felles referanseramme for planlegging, undervisning og vurdering. De fungerer som ankerpunkter som hjelper elever å koble ny kunnskap til eksisterende forståelse, og som bidrar til en helhetlig og sammenhengende læringsprosess. Gjennom tydelige hovedkoncepter kan lærere identifisere hva som er viktig å kunne, og hvordan ulike emner henger sammen.

Identifikasjon og utvikling av hovedkoncepter skjer vanligvis i samarbeid mellom lærere og fagmiljøer. Prosessen inkluderer analyse av fagets mål, kjennetegn ved sentrale fenomener og praksiser, og valg av kjernebegreper som kan støtte langsiktig forståelse. Verktøy som konseptkart, læreplananalyser og baklengs design kan benyttes for å avgrense og eksplisittgjøre hovedkonceptene.

Fordeler med å bruke hovedkoncepter inkluderer bedre struktur i undervisningen, lettere vurdering av læringsmål og støtte for tverrfaglig og dyptgående forståelse. Eksempler på hovedkoncepter kan være energi og krefter i naturfag, produksjon og samfunnsstrukturer i samfunnsfag, eller fortellingens struktur i språkfag.