hoftebenets

Hoftebenet, eller os coxae, er den voksne, latente delen av bekkenet som utgjør den øvre og laterale delen av bekkenringen. Det består av tre sammenvokste knokler: ilium (den flate, vingeformede delen), ischium (den nedre bakre delen) og pubis (den fremre delen). De tre delene møtes i acetabulum, hofteleddets leddkopp, som i voksen alder dannes av alle tre knoklene og fungerer som leddsocket mot lårbenets hode. Hoftebenet spiller en sentral rolle i vektbæringen og i å beskytte indre organer i bekkenregionen.

Anatomi og hovedtrekk: Ilium er den største delen og kjennetegnes av iliac crest og anterior superior iliac spine; baktil danner ilium større sciatic notch. Ischium ligger inferior og bak og inneholder ischial tuberosity, som understøtter ved sittende. Pubis ligger anteriort og består av en kropp og ramus superior og inferior. Acetabulum er leddsoocket og har en lunate overflate som møter lårbenets hode. Acetabular notch og acetabular labrum bidrar til leddets kant og stabilitet. Hofteleddet er et kuleledd mellom acetabulum og femurhode og støttes av kapsel og ligamenter.

Funksjon: Hoftebenet utgjør en viktig forbindelse mellom overkroppen og underekstremitetene, overfører vekt og kraft ved gange og løft, og gir feste for mange muskler, inkludert gluteale muskler, iliopsoas, adductorer og hamstrings/quadriceps-grupper.

Utvikling og variasjon: Ossifikasjon av ilium, ischium og pubis starter i fosterlivet og fusjonerer vanligvis i ungdomsårene. Variasjoner i form og artikulasjoner forekommer og kan påvirke bekken- og hoftefunksjon.

Skade og sykdom: Brudd i hoftebenet og bekkenringen, samt hofteleddsdegenerasjon og dysplastiske tilstander, har stor klinisk betydning og påvirker gange og stabilitet.