harpunfiske

Harpunfiske er en fiskemetode som bruker en harpun eller harpunlans for å gripe et stort mål i vannet. Metoden har historisk vært brukt til å jakte havpattedyr som hvaler og sel, men brukes også i moderne tid for visse pelagiske fisker. Harpunen er vanligvis festet til en line og en flåte, slik at jagefartøyet kan holde seg i kontakt med byttet etter at det har blitt kroket.

Utstyr og teknikk varierer, men typiske elementer inkluderer en harpun som kan være utstyrt med et kroksende eller utslettbart spyd, en kraftig line og en flåte for å holde kontroll på byttet. I tradisjonelt harpunfiske kan harpunen kalles felles anker som killes i byttet og holdes festet til fartøyet gjennom en lang line. Mer moderne varianter kan bruke harpuner som skytes ut av en rørformet enhet eller en spydformet enhet på en stang. Målet er å få inn eller feste i kroppen slik at byttet ikke lett kan unnslippe før fisken er kontrollert.

Historisk har harpunfiske vært sentralt i kommersielt hvalfangst og annen storfisk-aktiviteter. Med den globale avviklingen av kommersiell hvalfangst har bruken av harpunfiske i stor grad avtatt i mange regioner, selv om enkelte land opprettholder tradisjonelle eller subsistensbaserte praksiser under internasjonale regler.

Juridiske og etiske forhold henger tett sammen med økologi og dyrevelferd. Den kommersielle hvalfangsten er i stor grad regulert av internasjonale avtaler, med moratorium og nasjonale lisensordninger som varierer etter land. I noen regioner, som noenniske og grønlandske tradisjonelle praksiser, kan harpunfiske forekomme under spesifikke unntak. Debatten rundt harpunfiske inkluderer dyrevelferd, miljøpåvirkning og bevaringshensyn.

Geografisk er metoden mest knyttet til kaldere farvann og arktiske og subarktiske områder der store havpattedyr og pelagiske arter forekommer. Moderne praktisering varierer kraftig mellom regioner og reguleringer, og teknikken har i stor grad utviklet seg mot strengere sikkerhets- og velferdsstandarder.