handelssamfunn

Et handelssamfunn er et samfunn der handel og utveksling utgjør kjernen i økonomien og i sosiale forhold. Slike samfunn utvikler ofte markedsbyer og omfattende handelsnettverk, og byer og havner fungerer som sentre for kjøpmenn, håndverkere og kapital. Handelssamfunnet legger vekt på varens produksjon og utveksling som drivkraft i økonomien og i samfunnets struktur.

Nøkkelfunksjoner inkluderer en pengebasert økonomi i tillegg til eller i stedet for byttehandel, spesialisering av arbeid, og vekst i long-distance handel. Det oppstår markeder, håndverk og laug, og handel styres av kontraktsrett og standarder for mål og vekt. Finansielle instrumenter som kreditt og regninger blir vanlige, og handelsruter og skipstrafikk får stor betydning. Kjøpmannsklassen har ofte betydelig økonomisk og sosial innflytelse.

Denne typen samfunn påvirker og formes av sosial og politisk organisering. Handel bidrar til urbanisering, større mobilitet i sosial status og endringer i eiendoms- og kontraktslovgivning. Staten kan spille en rolle gjennom regulering av handelsruter, toll, havner og jakt på stabilitet i måleenheter og vekter.

Historiske eksempler inkluderer middelalderens Hansaforbund i Nord-Europa, de italienske bystatene i samme periode og senere islamske og osmanske handelsnettverk. I senere tid er begrepet ofte knyttet til utviklingen av pengeøkonomi og kapitalistiske markedsstrukturer som ble dominerende i vestlig økonomisk utvikling.

I sosiologi og økonomisk historie brukes handelssamfunn om samfunn hvor handel og markeds-organisering gir grunnlaget for økonomi, makt og kultur, og som ofte skiller seg fra primært landbruks- eller industrisamfunn.