halsmedisin

Halsmedisin, ofte kalt øre-nese-halsmedisin eller otorhinolaryngologi, er en medisinsk spesialitet som behandler sykdommer i nese, bihuler, svelg og strupehode, samt ører og balanseorganer, og andre relaterte strukturer i hodet og nakken. Spesialiteten omfatter både konservativ behandling og kirurgisk inngrep, og den omfatter pasienter i alle aldre.

Typiske tilstander inkluderer akutt og kronisk tonsillitt og faryngitt, rhinologiske lidelser som rhinitt, bihulebetennelse og nesepolypper, samt deviert septum; mellomøretilstander som otitis media og hørselstap; stemme- og svelgeforstyrrelser som heshet og dysfagi; og balanseplager som vertigo og Menières sykdom. Søvnrelaterte respirasjonsproblemer som obstruktiv søvnapné behandles også innen halsmedisin.

Diagnostikk bygger på klinisk undersøkelse, endoskopi av nese og svelg, laryngoskopi, audiometri og tympanometri, samt bildediagnostikk ved behov som CT eller MRI.

Behandling omfatter medisinske tiltak som antibiotika, kortikosteroider, antihistaminer og annen medikamentell behandling, samt kirurgiske inngrep som tonsillektomi, adenoidektomi, endoskopisk sinuskirurgi, septoplastikk og kirurgi for mellomøret og stemmebånd ved behov. Rehabilitering, inkludert stemmetrening, spiller en viktig rolle.

Utdanning og arbeid: leger som ønsker spesialisere seg i halsmedisin gjennomfører spesialisering i øre-nese-hals-sykdommer, og arbeider ofte ved sykehusets øre-nese-hals-avdelinger eller poliklinikker, i tett samarbeid med radiologi, pediatri, anestesi og foniatri.