habituasjon

Habituasjon er en form for ikke-assosiativ læring der en organisme gradvis gir en mindre atferdsmessig respons på en gjentatt, nøytral eller ikke-truende stimulus. Etter hvert som stimuluset repeteres, kan reaksjonen avta betydelig eller forsvinne helt, forutsatt at stimulusen fortsetter å være ikke-farlig.

Kjennetegn ved habituasjon inkluderer en rask startnedgang i responsen som ofte flater ut over tid, og at responsen ofte gjenopptas hvis stimuluset forsvinner en periode eller hvis arousal-nivået endres. Habituasjon skiller seg fra sensormisk tilvenning (sensorisk tilvenning) og fysiologisk utmattelse ved at den endres i responspotensiale og ofte er kontekstavhengig og reversibel.

Mekanismer og nivåer av årsakene varierer mellom arter og hjernenivå. På nevrofysiologisk nivå innebærer habituasjon ofte endringer i synaptisk transmisjon, som redusert nevrotransmitterutløsning i sensoriske baner, noe som fører til redusert postsynaptisk respons. Studier på enkle modeller som sjøanemoner og til Aplysia har vist at slike endringer kan være persistente over tid, men også reversible.

Forveksling med andre prosesser som sensitisering er vanlig: mens habituasjon innebærer redusert respons, innebærer sensitisering en økt respons etter visse stimuli. Habituasjon opptrer ofte uten behov for assosiativ kobling mellom stimuli og forventet konsekvens.

Anvendelser omfatter forskning på læring og utvikling hos mennesker og dyr, samt kliniske tilnærminger der gradvis eksponering til trigger kan bidra til å redusere unngåelse og forbedre tilpasning, selv om realiseringen ofte avhenger av kontekst og stimulustype.