grunnvannsstrømmer

Grunnvannsstrømmer er bevegelse av vann i jord og berggrunn som er mettet av vann. Bevegelsen drives av hydrauliske gradienter—trykksforskjeller mellom områder—og av tyngdekraft. I hydrogeologi beskrives ofte strømningen med Darcy-loven, som sier at volumstrømningen gjennom et tverrsnitt er proporsjonal med hydraulisk gradient og materialets permeabilitet (hydraulisk ledningsevne).

Bevegelsen skjer i hovedsak gjennom porøse medier som sand og grus, men også langs frakturer og andre sprekkemønstre i berggrunn. Grunnvann kan ligge i ubunden akvifer (grunnvannsspeil nær overflaten) eller ibundet under en rekke bergarter med lav permeabilitet. Egenskapene til materialet, som porøsitet og permeabilitet, styrer hastigheten og retningen på strømmen.

Strømningen følger ofte mønstre som regionalt (store avstander og langsiktige tendenser) eller lokalt (nær infiltrasjon og avlastning ved overflatevann). Lading av grunnvann skjer ved infiltrasjon av nedbør eller overflatevann til jord og berg, mens grunnvannet forlater akviferer ved elver, innsjøer, våtmarker eller kystområder. Ved kysten kan grunnvannet også forlate havet som undervannsgjennomstrømning (submarine groundwater discharge).

Grunnvannsstrømmer er viktige for vannforsyning og økosystemer. De bestemmer baseflow til vassdrag og påvirker transport av næringsstoffer og forurensninger, og de påvirker kjemisk sammensetning i vann og jord. Forvaltning krever kunnskap om akviferenes egenskaper og overvåkning av trykk og vannstand. Måleteknikker inkluderer brønner for trykk og vannstand, pumpetester og sporingsanalyser.

Grunnvannsstrømmer er derfor sentrale i hydrologi og miljøforvaltning, og samspiller med overflatevann og klima i ulike geografiske regioner.